Støtte & skriving

Skrive når jeg har det vondt — pennen på de tunge dagene

Når alt kjennes grått og tungt, orker man knapt noe som helst. Likevel kan noen få ord på et papir være akkurat det lille som letter trykket litt. Her er en myk måte å skrive på når du ikke har det bra — i ditt eget tempo, uten krav.

En person sammenkrøpet under et mykt teppe med en dagbok ved et vindu på en grå dag, varmt trøstende lys

Hvis du leser dette en dag da alt kjennes for mye: jeg er glad for at du er her. Du trenger ikke prestere noe på denne siden. Det holder at du puster og leser videre i ditt eget tempo.

Å ha det vondt gjør noe med kreftene. Tankene går i ring, kroppen er tung, og alt som vanligvis er enkelt blir plutselig en motbakke. Å da høre «skriv det av deg» kan kjennes nesten provoserende — som enda en ting du burde orke, men ikke gjør. Slik er det ikke ment her.

Denne teksten handler ikke om å skrive pent, mye eller «riktig». Den handler om å legge noen ord ved siden av det som er tungt, så du ikke bærer det helt alene inni hodet. Noen ganger holder tre ord. Noen ganger én eneste setning. Det er godt nok — det er mer enn godt nok.

Før vi begynner: dette er en myk skriveguide for tunge dager, ikke behandling eller helsehjelp. Hvis mørket er dypt og tankene skremmer deg, hopp gjerne rett ned til støtteboksen nederst — du trenger ikke lese hele teksten først.

Hvorfor skrive når alt kjennes tungt?

Når vi har det vondt, blir følelsene ofte til én eneste diffus, tung klump. Det er vanskelig å vite hvor det begynner og hvor det slutter — bare at det veier. Å skrive gjør noe stille med den klumpen: når en følelse får ord, blir den litt mindre overveldende. Den flytter fra å være alt til å bli noe du kan se på.

Du trenger ikke tro fullt på det for at det skal hjelpe. Det handler ikke om å tenke positivt eller finne løsninger. Det handler bare om å gi det vonde en plass utenfor hodet — på papiret, der det ikke snurrer like fort.

Forskning på ekspressiv skriving har gjennom flere tiår sett at det kan dempe uro og tankekjør og hjelpe mennesker å få det litt bedre over tid. Men glem gjerne studiene for stunden. Akkurat nå holder en enklere sannhet: å skrive det av seg kan kjennes som å puste ut. Og ett eneste utpust er ofte alt vi orker på en tung dag.

Du trenger ikke ha det bedre for å begynne å skrive. Du begynner å skrive akkurat slik du har det — og det er nettopp derfor det hjelper. — Om å skrive på de tunge dagene
Skriveterapidagbok — en myk dagbok å skrive i på tunge dager
En dagbok som møter deg der du er — ikke der du «burde» være.

Skriveterapidagbok er laget for dager da kreftene er små: korte daglige øvelser, én side om gangen, og 28 blanke sider for når du bare vil skrive slik du har det.

Se de korte daglige øvelsene
Direkte nedlasting I ditt eget tempo

Å skrive når kreftene er nesten slutt

På en god dag kan man skrive sider. På en tung dag er det ikke rimelig — og du skal ikke engang prøve. Her er hvordan du gjør det aller minste, det som faktisk går an å orke, selv om du er helt tom.

1

Skriv bare tre ord

Ikke en setning. Tre ord som beskriver hvordan det kjennes akkurat nå. «Sliten. Lei meg. Alene.» Det holder. Tre ord er en helt gyldig skriveøkt.

2

Eller én eneste setning

Hvis du orker litt mer: skriv en setning som begynner med «I dag føler jeg…» og la den slutte der den vil. Du trenger ikke forklare eller forsvare. Én setning er ferdig.

3

Dropp alt som heter «pent»

Ingen skal lese dette. Stav feil, vær usammenhengende, kladd. Teksten er din og bare din — og det er nettopp derfor du får lov til å være helt ærlig i den.

4

Slutt når du vil

Det finnes ingen minstegrense. Kjennes det vondt, legg fra deg pennen. Å begynne og så slutte er ikke et nederlag — det er deg som lytter til deg selv.

Veldig enkle setninger å begynne med

Hvis det blanke arket kjennes for stort, start med en av disse. Skriv av setningen og la din egen fortsettelse komme — eller la være, hvis det blir for mye. Ingen av dem er et krav.

Noen myke setninger å fylle ut

Velg én. Skriv så lite eller så mye du vil.

  • «Akkurat nå kjennes det som…»
  • «Det tyngste i dag er…»
  • «Hvis noen snill satt ved siden av meg nå, ville jeg sagt…»
  • «En liten ting som gjorde dagen litt mindre tung, var…»
  • «Jeg trenger, men tør nesten ikke be om…»
  • «I morgen håper jeg bare på…»
Hvis ingenting vil komme

Skriv da bare «jeg vet ikke hva jeg skal skrive» om og om igjen til noe annet dukker opp. Det høres rart ut, men det funker overraskende ofte — og hvis det ikke gjør det, så har du likevel skrevet. Det er greit at det blanke arket vinner iblant.

Dette er normalt

Det er lett å legge enda en stein på børen: å tenke at man burde ha det bedre, skrive mer, ta seg sammen. Den stemmen lyver ofte. La oss være tydelige på noen ting.

Det er normalt at enkelte dager er tunge uten klar grunn. Det er normalt å ikke orke å skrive, og normalt å skrive tre ord og kjenne seg tom etterpå. Det er normalt at de samme tankene kommer igjen, dag etter dag, selv etter at du har skrevet dem ned. Skrivingen er ingen knapp som slukker det vonde — den er mer som et følge på veien.

Vær snill mot deg selv i dag. Du gjør så godt du kan med de kreftene du har, og det holder. At du i det hele tatt lette etter en måte å håndtere en tung dag på, sier noe fint om deg: en del av deg vil videre. Lytt gjerne til den delen — forsiktig, uten å kreve noe.

Innsiden av Skriveterapidagbok — myke skriveøvelser side for side
Den delen av deg som vil videre, kan få et sted å skrive.

Krise-delen i Skriveterapidagbok har korte øvelser og krisetelefoner for dager da alt kjennes for mye, og ukerefleksjonen hver søndag lar deg se tilbake på uka uten krav.

Se Krise-delen
141 sider Ingen abonnement

Når det er mer enn en dårlig dag

Skriving hjelper på tunge dager — men det erstatter aldri støtte fra et annet menneske når mørket blir dypt. Det er ingen svakhet å trenge hjelp. Tvert imot: å be om den er ofte det modigste og mest omsorgsfulle du kan gjøre mot deg selv. Hvis du kjenner deg igjen i flere av punktene under, ta kontakt med helsetjenesten.

Nedstemtheten har vart i uker og letter nesten aldri.

Du har sluttet å orke eller glede deg over ting du pleide å like.

Søvn, appetitt eller krefter har endret seg merkbart.

Hverdagen — jobb, skole, relasjoner — begynner ikke å fungere.

Du trekker deg unna og isolerer deg fra menneskene rundt deg.

Det dukker opp tanker om å ikke ville være til, eller om å skade deg selv.

Hvis det siste punktet stemmer for deg: ikke vent. Du fortjener støtte nå, ikke senere. Ta kontakt med Helsenorge eller fastlegen din, og ved akutte tanker om å skade deg selv — ring 113 eller Mental Helse 116 123. Du trenger ikke bære det alene.

Vanlige spørsmål

For mange gjør det en liten forskjell — ikke at alt blir bra, men at trykket letter litt når følelsen får ord utenfor hodet. Det er ikke noe mirakel, og skal ikke være det. Og hjelper det ikke akkurat i dag, så er det helt greit. Du har ikke gjort noe galt.
Da skriver du ikke. Helt så enkelt. Tving det aldri frem — det er ingen lekse. Hvis du vil, kan du skrive tre ord en annen dag, eller bare lese disse linjene og vite at de er her når du har litt mer krefter. Hvile er også å ta vare på seg selv.
Det er vanlig å kjenne seg litt lei seg akkurat når du berører noe ømt, og for de fleste snur det snart. Men kjennes det overveldende: stopp, og vær snill mot deg selv. Bærer du på et tungt traume, er det bedre å skrive med støtte fra en terapeut enn helt alene.
Nei. Teksten er din. Vil du rive, kaste eller brenne den etterpå, går det helt fint — iblant kjennes det til og med befriende. Effekten kom da du skrev, ikke av å ta vare på den. Vil du heller beholde den for å se tilbake, går det selvsagt like bra.
Skriveterapidagbok er laget for å være snill mot kreftene — korte daglige øvelser, én side om gangen, i ditt eget tempo gjennom en 8-ukers reise på 141 sider. Den har også en egen Mørketid-modul for ekstra tunge perioder. Den erstatter ikke helsehjelp, men kan være et mykt følge mellom dagene.

Kilder og referanser

Innholdet bygger på forskning om ekspressiv skriving og på offisielle råd om psykisk velvære. Sist oppdatert: .

  1. Pennebaker, J.W. & Beall, S.K. (1986). Confronting a traumatic event: Toward an understanding of inhibition and disease. Journal of Abnormal Psychology.
  2. Pennebaker, J.W. & Smyth, J.M. (2016). Opening Up by Writing It Down. Guilford Press.
  3. Frattaroli, J. (2006). Experimental disclosure and its moderators: A meta-analysis. Psychological Bulletin.
  4. Helsenorge — Norges offisielle veiviser om psykisk helse og nedstemthet.

Du trenger ikke bære det alene

Denne teksten er et lite verktøy for velvære — ikke helsehjelp, og ikke noe som erstatter et annet menneske. Hvis du har det vondt over lengre tid, ta kontakt med Helsenorge eller fastlegen din. Det er et klokt og modig skritt, ikke et tegn på svakhet.

Ved akutte tanker om å skade deg selv eller om å ikke ville være til — ikke vent: ring 113 eller Mental Helse 116 123 (åpent hele døgnet). Det finnes mennesker som vil lytte, akkurat nå. Du er verdt å få hjelp.

EN MYK FORTSETTELSE

Tre ord i dag. Kanskje en setning i morgen.

Hvis du vil ha noe snilt å skrive i: Skriveterapidagbok har korte øvelser i ditt eget tempo, en Krise-del for de verste dagene og Mørketid-modulen for den mørke årstiden. Ingen press, én side om gangen.

Se de 141 sidene
141 sider — print + digital I ditt eget tempo Ingen abonnement